Det litterære programmet

Jeg kom på gruppe med Madeleine, Pernille og Karine, og vi fikk i oppgave å lage et litterært program. Det var ganske så fritt hva man skulle ha om, og vi bestemte oss for å se litt på nynorsk litteratur. Bibliotekaren fra skolen var innom klassen og leste et utdrag fra boka "Veke 53" noen uker tidligere, og vi synes den virket morsom og bestemte oss for å sette oss litt inn i den. Det er en helt ny forfatter som har skrevet boka, nemlig Agnes Ravatn. Siden det ikke står så mye om henne på nettet, ringte vi henne. Det var veldig morsomt og lærerikt, for vi fikk vite mye om boka og om Agnes.

Vi skulle ha en muntlig fremføring, og bestemte oss for å ha to dramatiseringer fra boka, et intervju med forfatteren og en film reportasje. Vi slo alt dette sammen, så det ble et slags TV-program. Etter å ha skrevet ned manus og idéene, trakk vi hvem som skulle ha hvilken rolle. Jeg ble dama som skulle intervjue og lede showet. Fremføringen gikk veldig bra, og jeg tror klassen syntes den var litt morsom. Vi brukte humor som virkemiddel, og jeg følte vi klarte å informere litt om boka og forfatteren, samtidig som vi underholdt klassen. Alle på gruppa samarbeidet bra, og det blir spennende å se hvilken karakter vi får på fremføringen.

Anne Cath Vestly

En av bøkene jeg skal ta for meg i særemne er Anne-Cath Vestly sin barnebok, Aurora i Z blokk. Anne-Cath Vestly døde dessverre 15.desember 2008, 88 år gammel. Hun har hatt en enorm betydning for barnelitteraturen i Norge, og jeg tror alle vil huske henne som den søte mormoren i "Mormor og de åtte ungene".


~ Hvil i fred ~

En minnefilm om Anne-Cath Vestly: http://www.youtube.com/watch?v=3py-5C84t9Y

Modernismen og postmodernismen

- ca. 1890 til i dag

Modernisme er en fellesbetegnelse for mange ulike retninger innen litteraturen. Litterær modernisme er en litterær sjanger, som bryter med det som er vanlig. Sjangeren kom til Norge i etterkrigstiden, men hadde preget litteraturen i Europa helt fra begynnelsen av 1900-tallet. Modernismen preges av eksperimentering og kunstnerisk frigjøring. Fast rim og rytme i lyrikken går vekk, og man får en fri form. Romanforfatterne innførte begrepet bevissthetsstrøm, «stream of consciousness», som betyr at alle innfall og inntrykk skulle være med i fortellingen. Både bevisstheten og underbevisstheten skal skildres. Massemedier, reklamespråk, tegneserier, pop-kultur ble tatt i bruk.

Kunstnerne og forfatterne brøt med den tradisjonelle formen rundt 1890 pga den industrielle revolusjon. De skulle sette problemer under debatt. Gjennom litteraturen kritiserte de samfunnet, for eksempel kvinneundertrykkelse.


Knut Hamsun
Knut Hamsun ble født i Gudbrandsdalen i 1859, og vokste opp på en gård i Nordland. Han levde et omstreifende liv, og prøvde ut mange yrker. Under andre verdenskrig støttet han nazismen og Hitler, og bøkene hans var veldig populære i Tyskland.. Hamsun er blitt kalt for kjærlighetens og naturens dikter. I romanene hans er det vakre naturskildringer, f.eks i boka Pan fra 1894. Hamsun giftet seg to ganger, først med Bergljot Goepfert og sammen fikk de en datter. Ett år etter skilsmissen møtte han Marie Andersen som han levde resten av livet sitt sammen med ved Grimstad. Knut Hamsun fikk nobelprisen i litteratur for Markens Grøde i 1920, og ble med dette en verdenskjent forfatter. Han døde i 1952, 93 år gammel.

Nyromantikeren Knut Hamsun regnes som en av de fremste representantene for nyromantikken i Norge. Han var misfornøyd med hvordan realismen skildret samfunnsproblemer og stereotyper – ikke «levende» mennesker. Han satte følelser i sentrum, og ønsket å skildre sinnsstemninger og «det ubevisste sjeleliv». For nyromantikerne var kvinnen gåtefull, lokkende og skremmende. Kvinnen ble forgudet, men dette på avstand. Hamsun skrev en kjærlighetsroman, Victoria i 1898. I boka skildret han den ulykkelige kjærligheten mellom rikmannsdatteren Victoria og møllerens sønn, Johannes.

Sult
Knut Hamsun fikk sitt gjennombrudd i 1890 med romanen «Sult». Boken er delvis selvbiografisk og handler om hvordan en forfatter kjemper for å overleve i en kald og moderne storby. Hovedpersonen er fattig, og prøver å leve på forfatteryrket. Han sliter med penger til mat, og lever på sultegrensen i lang tid. Han later som han er rik for å holde verdigheten oppe, og virker helt sinnsforvirret. ”Sult” godt eksempel på bruken av jeg-personen som nyromantikken er kjent for.

Det moderne prosjektet

Hvem mente hva?
Lag en oversikt over hvordan disse personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet. Bruk lærebokteksten og tekster fra tekstsamlingen.

John Locke
John Locke var engelsk filosof og lege. Han hadde et positivt menneskesyn, og er kjent som den første av de britiske empiristene, og som den første moderne tenker. Locke utviklet en teori om at staten bare var legitim om den erkjente folkets samtykke, og beskyttet universelle rettigheter som liv, frihet og eiendom. Hvis ikke staten gjorde dette, mente han at folket hadde grunnleggende rett til opprør. Locke er en av de mest innflytelsesrike opplysningstenkerne til liberalismen. Som forfatter påvirket han store filosofer som Voltaire og Rousseau, og denne påvirkningen kan man finne i den amerikanske uavhengighetserklæringen.

Jean-Jaecque Rousseau
Rousseau var en sveitsisk-fransk filosof fra opplysningstiden. Han mente det er naturstridig å underkaste seg noen andres vilje uten samtykke. «Fra naturen av er alle mennesker like, og derfor er også alle kalt til å bli et sant menneske», utdrag fra Émile. Med dette og hans andre ideer, inspirerte han den franske revolusjonen. Rosseau mente man hadde laget politiske systemer som ikke lot mennesket leve fritt. Han skrev at mennesket hadde det best i sin naturtilstand, men at blant annet samfunnet hadde ødelagt dette. I naturtilstanden var mennesket fritt. Rosseau skrev mange tekster, deriblant Émile som var epokegjørende innen pedagogikken. Han argumenterte også for fri barneoppdragelse.

François Voltaire
Voltaire var en fransk forfatter, historiker, dramatiker og samfunnskritiker. Han kjempet for ytringsfrihet og menneskerettigheter. «Jeg er helt uenig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier.» Voltaire mente at kampen mot religiøs overtro var første skritt i retning av en bedre verden. Han er kjent for å skrive i verdens første forsøk på et leksikon i bokform, nemlig «Encyclopedia». En bok som ble sensurert av staten, og fordømt av kirken. Han har hatt veldig stor betydning i ettertid, spesielt på grunn av sin tro på fornuft, toleranse og frihet.

Denis Diderot
Denis Diderot var en fransk filosof, forfatter og redaktør og utgiver av den første moderne encyklopedia. Han mente at kampen mot religiøs overtro var første skritt i retning av en bedre verden. Diderot hadde en deterministisk og materialistisk verdensoppfatning.Han så på det som at den menneskelige frie vilje ikke var et absolutt, men bevisstheten kunne være et utslag av en lovmessighet i naturen.

Ludvig Holberg
Ludvig Holberg var en norskfødt forfatter. Han var preget av både humanismen, opplysningstiden og barokken. Han trodde på fornuftens guddommelige lys som lå i vårt indre, og han var veldig opptatt av undervisningen. Elevene skulle lære å bruke sine sanser og forstand, i stedet for å lære unødvendig pugging av læreboka.

Henrik Wergeland
Henrik Wergeland var en norsk forfatter som i tillegg til å skrive mange tekster, engasjerte seg i undertrykte folks kamp for frihet. Han mente frihet fordrer opplyste borgere. Tanker om folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsippet og menneskerettighetene finner man i Wergelands verdensdikt. Han hadde et ønske om å gjøre folket i stand til å nyttegjøre seg av de mulighetene som lå i Grunnloven.

Charles Darwin
Charles Darwin var en britisk naturforsker. Han er kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien, og sitt arbeid innen systematikk, økologi og paleontologi. Han har bidratt utrolig mye med tanke på biologien. Han avskydde også slaveri, og så med tristhet på påvirkningen av europeisk innflytting.

Kilder:
Læreboka
http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke
http://no.wikipedia.org/wiki/Rousseau
http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire
http://no.wikipedia.org/wiki/Diderot
http://no.wikipedia.org/wiki/Holberg
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin

Særemne

Nå har jeg endelig klart å bestemme meg for hva jeg vil skrive om til særemne.

Jeg har lyst til å fordype meg i barnelitteratur fra 40-, 50- og 60-tallet. Jeg har valgt tre forfattere: Astrid Lindgren, Anne Cath Vestly og Thorbjørn Egner. De tre bøkene jeg har tenkt til å lese er "Pippi Langstrømpe", "Aurora i blokk Z" og "Folk og røvere i Kardemommeby". Mine problemstillinger: Er Vestly, Egner og Lindgrens bøker klassikere som fortsatt bør leses, eller er de gått ut på dato? Hvilke temaer blir tatt opp i bøkene?

Det ble altså noe helt annet enn det jeg tenkte i starten, men håper jeg valgte riktig. Jeg tror dette kan bli både spennende og interessant.

Språkdebatt

Vi skal ha en språkdebatt i dag, og har blitt tildelt ulike roller. Jeg skal være Bjørnstjerne Bjørnson, og få fram hva hans meninger om bondemål og riksmål er. Vi skal late som det er 1800-tallet igjen. Tror det blir spennende, selv om jeg ikke synes Bjørnstjerne Bjørnson har så veldig mye å si i forhold til Knud Knudsen, Ivar Aasen og P.A Munch.


Litt om Bjørnson og hans meninger:

- Født 1832, og er en bygutt.

- Var en kjent norsk forfatter og samfunnsdebattant.

- Var Venstremann, men ble heller forkjemper for riksmål.

- Skrev teksten til Norges nasjonalsang.

- Grunnla Riksmålsforbundet.

- Ivret for en fornorskning av scenekunsten.

- I mot nynorsk, ville fornorske dansken.

- Mente nynorsk ikke egnet seg som kulturspråk.

- Trengte særnorske ord for å skildre bondefortellingene sine.

Jeg håper jeg skal klare å få frem Bjørnsons meninger, og kjempe for riksmål!

Norsk blogg

Særemne!

Vi skal snart begynne på særemne som er en stor og viktig oppgave. Jeg har enten lyst til å lese bøker av Agnar Mykle eller Erlend Loe. Tenker også litt på å velge en norsk bok som er filmatisert, siden jeg er veldig glad i norske filmer. Det er mange bra bøker å velge mellom, så vanskelig å bestemme seg.