Det litterære programmet

Jeg kom på gruppe med Madeleine, Pernille og Karine, og vi fikk i oppgave å lage et litterært program. Det var ganske så fritt hva man skulle ha om, og vi bestemte oss for å se litt på nynorsk litteratur. Bibliotekaren fra skolen var innom klassen og leste et utdrag fra boka "Veke 53" noen uker tidligere, og vi synes den virket morsom og bestemte oss for å sette oss litt inn i den. Det er en helt ny forfatter som har skrevet boka, nemlig Agnes Ravatn. Siden det ikke står så mye om henne på nettet, ringte vi henne. Det var veldig morsomt og lærerikt, for vi fikk vite mye om boka og om Agnes.

Vi skulle ha en muntlig fremføring, og bestemte oss for å ha to dramatiseringer fra boka, et intervju med forfatteren og en film reportasje. Vi slo alt dette sammen, så det ble et slags TV-program. Etter å ha skrevet ned manus og idéene, trakk vi hvem som skulle ha hvilken rolle. Jeg ble dama som skulle intervjue og lede showet. Fremføringen gikk veldig bra, og jeg tror klassen syntes den var litt morsom. Vi brukte humor som virkemiddel, og jeg følte vi klarte å informere litt om boka og forfatteren, samtidig som vi underholdt klassen. Alle på gruppa samarbeidet bra, og det blir spennende å se hvilken karakter vi får på fremføringen.

Anne Cath Vestly

En av bøkene jeg skal ta for meg i særemne er Anne-Cath Vestly sin barnebok, Aurora i Z blokk. Anne-Cath Vestly døde dessverre 15.desember 2008, 88 år gammel. Hun har hatt en enorm betydning for barnelitteraturen i Norge, og jeg tror alle vil huske henne som den søte mormoren i "Mormor og de åtte ungene".


~ Hvil i fred ~

En minnefilm om Anne-Cath Vestly: http://www.youtube.com/watch?v=3py-5C84t9Y

Modernismen og postmodernismen

- ca. 1890 til i dag

Modernisme er en fellesbetegnelse for mange ulike retninger innen litteraturen. Litterær modernisme er en litterær sjanger, som bryter med det som er vanlig. Sjangeren kom til Norge i etterkrigstiden, men hadde preget litteraturen i Europa helt fra begynnelsen av 1900-tallet. Modernismen preges av eksperimentering og kunstnerisk frigjøring. Fast rim og rytme i lyrikken går vekk, og man får en fri form. Romanforfatterne innførte begrepet bevissthetsstrøm, «stream of consciousness», som betyr at alle innfall og inntrykk skulle være med i fortellingen. Både bevisstheten og underbevisstheten skal skildres. Massemedier, reklamespråk, tegneserier, pop-kultur ble tatt i bruk.

Kunstnerne og forfatterne brøt med den tradisjonelle formen rundt 1890 pga den industrielle revolusjon. De skulle sette problemer under debatt. Gjennom litteraturen kritiserte de samfunnet, for eksempel kvinneundertrykkelse.


Knut Hamsun
Knut Hamsun ble født i Gudbrandsdalen i 1859, og vokste opp på en gård i Nordland. Han levde et omstreifende liv, og prøvde ut mange yrker. Under andre verdenskrig støttet han nazismen og Hitler, og bøkene hans var veldig populære i Tyskland.. Hamsun er blitt kalt for kjærlighetens og naturens dikter. I romanene hans er det vakre naturskildringer, f.eks i boka Pan fra 1894. Hamsun giftet seg to ganger, først med Bergljot Goepfert og sammen fikk de en datter. Ett år etter skilsmissen møtte han Marie Andersen som han levde resten av livet sitt sammen med ved Grimstad. Knut Hamsun fikk nobelprisen i litteratur for Markens Grøde i 1920, og ble med dette en verdenskjent forfatter. Han døde i 1952, 93 år gammel.

Nyromantikeren Knut Hamsun regnes som en av de fremste representantene for nyromantikken i Norge. Han var misfornøyd med hvordan realismen skildret samfunnsproblemer og stereotyper – ikke «levende» mennesker. Han satte følelser i sentrum, og ønsket å skildre sinnsstemninger og «det ubevisste sjeleliv». For nyromantikerne var kvinnen gåtefull, lokkende og skremmende. Kvinnen ble forgudet, men dette på avstand. Hamsun skrev en kjærlighetsroman, Victoria i 1898. I boka skildret han den ulykkelige kjærligheten mellom rikmannsdatteren Victoria og møllerens sønn, Johannes.

Sult
Knut Hamsun fikk sitt gjennombrudd i 1890 med romanen «Sult». Boken er delvis selvbiografisk og handler om hvordan en forfatter kjemper for å overleve i en kald og moderne storby. Hovedpersonen er fattig, og prøver å leve på forfatteryrket. Han sliter med penger til mat, og lever på sultegrensen i lang tid. Han later som han er rik for å holde verdigheten oppe, og virker helt sinnsforvirret. ”Sult” godt eksempel på bruken av jeg-personen som nyromantikken er kjent for.